For mange av oss troende er ikke religion primært skråsikre sannheter, men først og fremst ulike rom vi mennesker kan gå inn i. Religionene er annerledesrom dekorert med eldgamle fortellinger og fremmede ritualer, som vi kan velge å la livet vårt fargelegges av. Religionene er tolkninger av menneskelivet som kan gi dyp mening eller ikke. Vi kan verdsette disse tolkningene eller forkaste dem.
Annerledes troende beveger seg i andre rom enn mine kristne rom, men det betyr ikke uten videre at de fargelegger livene sine med gale farger. Å være kristen er ikke å forsøke å utslette andres tro med ett pennestrøk, men trofast å male sin egen tilværelse med det man finner meningsfullt innenfor sin egen troshorisont. Enten vi er humanetikere, kristne, buddhister eller kristne gir vi farger og kontraster til den samme virkeligheten: Vi bor i den samme byen og kommunen. Vi deler de samme barnehagene og sykehjemmene. Vi lever sammen.
Annerledes tenkende og troende kan ha ulike begrunnelser for gjestfrihet og kjærlighet, men det kan like fullt være den samme gjestfriheten og kjærligheten vi søker. Vi kan være hjertens enige om målet, men med vidt forskjellige begrunnelser ut fra ulike tradisjoner. I filosofien kalles det «overlappende enighet».
Kristendommen forkynner en korsfestet Gud. Det er unikt for vår tro. Likevel finnes det likhetstrekk med andre religioner. I en tid hvor enda flere kulturer og livssyn skal leve side om side på Ringerike har vi ikke råd til overse det felles grunnlaget vi kan bygge en fremtid på. For dette grunnlaget er avgjørende for å skape et godt lokalsamfunn.
Vi skal ikke late som om forskjeller og uenigheter ikke finnes. Men vi skal utforske dem på kloke måter, som gjør at andre føler seg verdsatt og akseptert. For ingen av oss har hele sannheten. Hvis vi kristne har forstått vår egen religion, så har i alle fall dét gått opp for oss: Det er Gud som eier den fulle sannheten – ikke vi.
