SNÅSATRO

Snåsamannen har lokket politikere og kjendiser ut av skapet med sine ”det finnes mer mellom himmel og jord”-bekjennelser. Det har provosert ortodokse dogmatikere i beste sendetid. Men denne gangen er ikke de ortodokse religiøse. De er sekulære vitenskapsmenn.

Vi har fått et nytt klima for spørsmålet om tro og vitenskap. Tidligere var det de troende som stilte folk på valg mellom en irrasjonell Gud og en rasjonell viten. I dag er det forskerne som krever at folk skal forsake Snåsamannen og stole på vitenskapen. Forskerne har blitt de nye vekkelsespredikantene som forkynner et enten-eller.

Vi som er prester lever godt med både håndspåleggelse og viten. Vi tar det for gitt at vitenskapen ikke har tilgang til alle fenomener, samtidig som vi er åpne for vitenskapens hypoteser og utprøvinger. For det åndelige ekskluderer ikke det vitenskapelige, men er en dimensjon ved virkeligheten vitenskapen ikke har tilgang til.

Spørsmålet for oss er ikke om vitenskapen eller Snåsamannen tar feil. Spørsmålet er snarere hvilke praksiser som er frigjørende og reiser oss mennesker opp – og hvilke som utnytter og holder oss nede – enten det skjer i legenes, prestenes eller healernes hender.

Trykket i Dagsavisen 20. februar 2009