TRÅ MEG IKKE FOR NÆRE

"Kom ikke nærmere!" roper Gud til Moses i teksten fra Det gamle testamentet som i dag har blitt lest i alle landets kirker.

Gud setter en grense Moses ikke får trå over. Gud vil ha større avstand til Moses som ville nærme seg "dette underfylle synet, at tornebusken ikke brenner opp" (2. Mosebok 3,3).

Avstand oppfattes ofte like negativt som nærhet oppfattes positivt i religiøs sammenheng. Å forholde seg til en Gud som setter grenser er lite moderne – ja, det strider mot den moderne og freudianske tanke om at religiøse tabuer og grenser har blitt satt av primitiv religion for å beskytte en bestående sosial orden som undertrykker mennesket.

Men ut fra forholdet til mennesker vet vi at det er mulig å komme for nære. Vi har alle grenser som må overholdes i hverdagen vår for at vi skal føle oss respektert og ivaretatt. Vi har en nær familie, en nær omkrets og vi har intimgrenser som andre uavlatelig står i fare for å krenke og invadere. Og vi har uttrykkene om å ”trå forsiktig” og unngå å ”tråkke på tærne” til andre.

I kristendommen er gudstjenesten nestetjeneste. Guds hellige urørlighetssone vi ikke skal trå over bør minne oss om menneskers urørlighetssone. Vi skal lære grenser i omgang med det hellige fordi vi er i berøring med det hellige hos hverandre hele tiden – i evige dilemmaer om å finne balansen mellom avstand og nærhet i forholdet til hverandre. Og det er i møtet med hverandre at vår Gud åpenbarer seg. For fornuften er ordet "Gud" uforståelig. I det levende livet med hverandre er det åpenbart.

Gjør som Moses: Hold avstand – og du skal bli i Guds nærhet!

Forkortet versjon av preken holdt i Ris kirke 7. februar.