Spørsmålet og påstanden konfronterte jeg en sørstatsbaptist med på Facebook dagen etter presidentvalget i USA. Svaret jeg fikk var først en klage over den høye regningen han fikk for Obamas helsereform, deretter en forsikring om at Trump «velger de riktige folkene». Det harmonerte godt med ting jeg hadde lest underveis i valgkampen, både i medier og forskningslitteraturen om de evangelikale kristne. Denne gruppen er ikke bare opptatt av at «de riktige folkene» skal lede USA fra Washington, det vil si åndelige ledere som står opp for «kristne verdier» og «religiøs frihet», disse vage betegnelsene som ofte forblir uforklart når mantraet om dem er nok til å føle seg litt tryggere på at man er i gode hender som kristen. De nykarismatiske blant evangelikale kristne i USA er for det meste uinteresserte i polemikk rundt politiske spørsmål om abort og homofili. Det mektige kristne høyre som fikk Ronald Reagan valgt i 1980 finnes ikke lenger i samme velorganiserte form. Og unge evangelikale er mer åpne for at homofili bør aksepteres. Samtidig er de stort sett uinteresserte i å ta den ideologiske og teologiske kampen for homofile og lesbiskes rettigheter.
Hvis en lurer på hva disse unge kristne er ute etter eller hvordan det er mulig for nordamerikanske kristne å stemme på Donald Trump så er det kanskje en idé å gå inn på hjemmesiden til det som for øyeblikket er USAs største megakirke «Lakewood Church». Se på videoene som viser hvor mye gudstjenestene ligner på en vanlig konsertopplevelse med Coldplay eller U2. Hvis du som de fleste andre ikke er et musikkpoliti med høye sjangerkrav men bare vil ha en musikalsk «feelgood»-opplevelse, er dette kirken for deg. Helt til du kommer til teologien, selvfølgelig. Der stopper en oppbyggelig opplevelse for en alminnelig nordmann, og likhetene mellom Trumps retorikk og forkynnelsen begynner å vise seg: Dette evangeliet er så individualistisk, så spirituelt overfladisk og blottet for kritisk tenkning at de fleste nordmenn ville trenge få minutter før de begynner å lengte etter en stiv og langtekkelig høymesse i Den norske kirke med en velutdannet teolog med seks års kritisk teologi bak seg.
I en megakirke som denne serveres herlighetsteologi som sier at hvis du tror så vil Gud krone dine anstrengelser med «suksess», et av de viktigste kodeordene. Dette er en forholdsvis udogmatisk tro på Jesus, kombinert med en terapeutisk tro på deg selv og en selvsagt tro på det frie markedet. I Lakewood Church i Houston får du høre om Bill Gates som ble millionær «fordi han hadde visjoner og drømmer som gjorde ham til millionær» (søndagsprekenen 11.12.16). Frigjøringsteologer som ønsker å supplere teologien med en marxistisk analyse om den internasjonale arbeidsdeling som utnytter billig arbeidskraft i den tredje verden og tjener Bill Gates’ interesser er det siste du får høre om her. Fjernt er også Bernie Sanders’ tale om den amerikanske arbeiderklassen som har sakket akterut. Ordet «klasse» gir ingen mening i et herlighetsteologisk univers hvor du kan få suksess bare du tror på deg selv og stoler på Gud. Dette er «feel-good»-kristendom som forteller deg akkurat det du vil høre: Tenk positivt – du har alle muligheter – fordi Gud er god!
Den indignerte innvendingen man ofte har hørt mot Trumps presidentkandidatur har gjerne vært: «Den mannen sier jo bare det folk vil høre! Han er en populistisk demagog!» Vel, akkurat det samme tenker jeg som teolog når jeg ser på online-prekenene til Lakewood Church. For her får ingen beskjed om å ta sitt kors opp og gå. Her forespeiles ingen store personlige eller samfunnsmessige ofre som følger av autentisk kristen omvendelse. Ingen maser, som vi gjør i Den norske kirke, om andre mennesker som har det fælt. Og ingen kritiserer hulheten i myten om Den amerikanske drømmen med en gammeltestamentlig profets karisma, slik pastorene i Barack Obamas afroamerikanske menighet i Chicago har gjort. I denne megakirken prises Kristus stort sett som en triumferende skikkelse som sitter på tronen.
I bølgen av nypinsekristendom som Nord-Amerikas største megakirke representerer er også den strenge moralen fra konservativ kristendom påfallende fraværende. På en av gudstjenestene nå i desember ble alle alenemødre bedt om å reise seg opp, ikke for å få en reprimande for at barna vokser opp med bare en forelder. Nei, for å forsikre dem om at barna deres er velsignet og at enhver «single parent» gjør en kjempejobb, før det fra podiet ble proklamert i Guds navn at 2017 kom til å bli det beste året finansielt sett.
Dette står i motsetning til sørstatsbaptistenes megakirke i Dallas, hvor noe av den tydeligste Donald Trump-støtten fra evangelikalt hold kom. I Lakewood-kirken minnes ikke de troende om at amerikansk høyesterett ifølge den underliggende teologien faktisk har legalisert fosterdrap i massiv skala og gjort syndig homofilt samliv til en fullverdig sivil ekteskapsform.
Da pastoren Joel Osteen ble presset på spørsmålet om homofili, kom det konservative ståstedet etter hvert frem. Men det er ikke noe han til stadighet forkynner om. Kanskje er det for negativt å fokusere på? Fjorårets bok fra bestselger-pastoren i megakirken het tross alt «The Power Of I Am: Two Words That Will Change Your Life Today”. Burde vi som er prester introdusere “teologisk bullshit” som egen kategori?
Donald Trump ville aldri vunnet over Hillary Clinton uten støtten fra USAs evangelikale kristne. Selv det store antallet «latinos» som er blant de 50 000 evangelikale som hver uke finner sin plass i kirker som Lakewood Church stemte ifølge undersøkelser på Donald Trump. Ville de også at den muren skulle bygges?
Jeg tror mange av oss ikke har tatt inn over oss i hvor stor grad tradisjonell kristendom er på vei ned i USA. Den katolske kirke har opplevd et medlemsras i kjølvannet av overgrepsskandalene som enkelte år har kommet opp i 400 000. «Mainline»-retninger som metodister, prespyterianere og episkopale har færre medlemmer i dag enn i 1960, selv om innbyggertallet i samme periode har økt med over 100 millioner! Selv sørstatsbaptistenes andel av befolkningen er nå på vei tilbake, og det har skjedd ganske nylig, på 2000-tallet. De som lurer på hvordan Donald Trump kunne bli valgt, bør studere kristendommens nyere utvikling i USA. Og de kan gjerne høre en herlighetsteologisk preken eller to – for eksempel fra pastor Joel Osteen enkelte forskere har hevdet er USAs mest innflytelsesrike evangelikale forkynner i dag.
For «prosperity gospel» er ikke noe avleggs fra 1980-tallet. Det er en mektig ideologi som bidro til at det er Donald Trump som 20. januar innsettes som USAs 45. president.
