GODHETSREGIMET

Etter et prisverdig forsøk på å se sammenhenger mellom begrepene ”politisk korrekt” og ”godhetsregimet”, ender forrige ukes kronikkforfattere i Morgenbladet opp i en forunderlig konklusjon. Etter blant annet å ha drøftet Terje Tvedts lansering av sistnevnte begrep ebber Sindre Stranden Tollefsen og Lars Laird Eriksens kronikk ut i en moralpreken: ”Da er det viktig å huske at begreper som ”politisk korrekt” og ”godhetsregimet” ikke er noe annet enn hersketeknikker, altså ikke reelle argumenter.”

Terje Tvedt er historiker og ”godhetsregime” er et begrep som strukturerer og informerer hans historieskrivning om norsk bistand og Norges nasjonale selvbilde. Et slikt begrep kan avgjort brukes som en hersketeknikk, men kan all bruk et slikt begrep virkelig reduseres til ”ikke noe mer enn hersketeknikker”? Hvordan forklarer kronikkforfatterne at bruken av begrepet står uten argumentativ kraft, inkludert i Tvedts historieskrivning? Hvorfor kan ikke begrepet inngå som ”reelle argumenter”, slik skribentene kaller det, for at visse historiske beskrivelser av norsk bistand er troverdige?

Er det slik at forfatterne ikke liker en del forskeres (Tvedt, Gullestad, Eide) beskrivelse av godhetsregimet, og har behov for å gjendrive forskernes begreper med merkelappen ”hersketeknikker”? Begrepene er ”geniale”, skriver kronikkforfatterne, fordi de ”anklager noen for å representere et selvforherligende hegemoni”. Jeg lurer på om ikke begrepene snarere vekker reaksjoner fordi noen føler seg truffet – kanskje med rette?