SMERTEN DELES AV MANGE

Maria Juntilla Sammut avfeier i Morgenbladet 20. mars hovedpoenget i Ola Tjørhoms kronikk fra uken i forveien. Den katolske kirke har ifølge henne ikke vendt seg bort fra Det annet Vatikankonsils dialog med verden. For Konsilets ville ikke primært forstå verden, men forkynne til verden.

Juntilla Sammuts påstand illustrerer den dragkampen som fortsatt foregår om konsildokumentenes mening. Den fløyen i kirken som deler Juntilla Sammuts tolkning har vunnet frem under Johannes Paul II sitt langvarige pontifikat. Man skal ikke ha lest mange av pave Johannes Paul II eller Benedikt XVI sine encyklikaer for å se dette.

I min biografi om den latinamerikanske teologen Lidio Dominguez, som kom til Norge som flyktning i 1977, vier jeg Det annet Vatikankonsil bred plass. Dominguez satt i kommisjonen for arbeidet med dokumentet Juntilla Sammut tar til inntekt for sitt syn. Dominguez kan fortelle at kommisjonsmedlemmenes intensjon med konsildokumentet var det motsatte av hva hun skriver i Morgenbladet: Dialogen med det moderne kunne ikke reduseres til et instrument for å overbevise verden. Guds plan og ”tidens tegn” kunne skjelnes midt i den moderne verden. Derfor var dialogen en forutsetning for å kunne forkynne sant i en ny tid.

Manglende kunnskap hos norske journalister om katolisisme, et marginalt antall katolikker i Norge (ca 1 % av befolkningen) kombinert med det faktum at en stor del av norske katolikker (som Domingeuz) er flyktninger med begrensede forutsetninger for å dominere debattspaltene, gjør at noen få katolske stemmer i Norge blir enerådende. Inntrykket av at Ola Tjørhom er en intellektuell solospiller og liberalt fremmedelement til den globale katolisismen kan derfor feste seg. Etter timeslange samtaler med Dominguez om Konsilet fremstår Tjørhoms kritiske kronikk om Vatikanet for meg som en gjenklang av konsilfedre som dom Helder Cãmara eller Giacomo Lercaro. Mitt inntrykk som teologistudent på katolske presteseminarer i ulike land i Latin-Amerika er at den smerten Tjørhom opplever på grunn av Kirkens nykonservative dreining deles av mange på kontinentet med flest katolikker i verden.

La røkelseskarene svinge – som et tegn på at den teologiske pendelen kan trekke begge veier i en katolisisme som er mer mangfoldig enn det som avspeiles i Norge.

Trykket på Morgenbladets nettsider 30. april 2009.