ER BRASILS FREMTID PROTESTANTISK?

I nærmere fire århundrer hadde Den katolske kirke religionsmonopol i Brasil. Så kom pinsevekkelsen. Det var den første virkelige trusselen mot det katolske hegemoniet. Og det har vært dramatisk: De siste tiårene har hundretusener av brasilianere forlatt Den katolske kirke.

Fenomenet som har gått under navnet «pinsevekkelse» i Latin-Amerika har vært så voldsomt at det fikk forskere på et tidspunkt til å spørre om protestantismen kom til å ta over kontinentet som den dominerende religionsform. Var til og med fremtiden til landet hvor det bodde flest katolikker i hele verden protestantisk?

Siden jeg for første gang møtte den allestedsnærværende pinsebevegelsen i Latin-Amerika har jeg spurt meg selv om hvor i all verden alle dette fenomenet kommer fra. For vi snakker om en kristen vekkelse som har endret det religiøse kart i hele regionen drastisk i løpet av ganske få tiår. Dette er fortsatt verdens raskest voksende form for kristendom.

Men helt siden jeg studerte den brasilianske pinsevekkelsen på nært hold sammen med jesuittmunker på et katolsk presteseminar i Belo Horizonte, har jeg næret mistanke overfor den vanlige forestillingen om at hele pinsevekkelsen er fullt og helt protestantisk. Den vanlige oppfatningen er jo at pinsevekkelsen er en radikal utgave av protestantismen og slik sett den rake motsetning til katolisismen – i enda større grad enn den lutherdommen jeg selv har vokst opp med i en norsk kontekst. Men pinsevekkelsen er fascinerende kompleks, og den nyeste bølgen av pinsevekkelser i Brasil har brutt med fundamentale trekk ved den klassiske og eldste pinsevekkelsen som kom til landet fra USA og Sverige rundt 1910.

 

Der hvor den klassiske pinsevekkelsen stiftet sekteriske menigheter som betraktet nytelser det jordiske ga som djevelske fristelser, omfavner nypentekostale kirker rikdom og materielle goder med herlighetsteologiske begrunnelser. Og der hvor de tidlige pinsemenighetene i Brasil påla de omvendte en streng moralkodeks ved hjelp av en fundamentalistisk bibelforståelse, har de neopentekostale pastorene lagt streng kristenmoral til side. Hvorfor?

 

I den neste utgaven av tidsskriftet Studies in World Christianity argumenterer jeg for at denne forskjellen utgjør en av de viktigste når det kommer til det som skulle være protestantismens grunnpillar: Skriften alene. Ved å sammenligne det jeg hevder er de mest drastiske endringene i bibelbruk innenfor kristendommen i Brasil kommer jeg frem til en hypotese som ifølge min skotske redaktør kan lede til «voldsom uenighet»: Neopentekostale kirker i Brasil har mer til felles når det gjelder dens forhold til Skriften med folkelig katolisisme enn med protestantisme – enten det er klassiske pinsekirker (Assembleias de Deus er ett åpenbart eksempel), lutheranere eller metodister. Ja, katolsk frigjøringsteologi er mer mye bibelrettet enn neopentekostale kirker som vanligvis regner som protestantiske, ja, som regner katolske troende som Djevelens representanter på jord. Hvordan kan dette ha seg?

 

Jo, i århundrer levde brasilianere så å si uten Bibelen, selv om landet var katolsk. For Den katolske kirke var Bibelen et symbol på anti-katolisisme. Ja, katolske prester gikk regelrett til det skritt å brenne bibler offentlig som protestanter bragte med seg på 1800-tallet! De var redd for intet mindre enn en protestantisk reformasjon. Men historiske protestantiske kirkesamfunn fikk aldri taket på befolkningsmassene i Latin-Amerika. Det skjedde først med pinsevekkelsen.

For brasilianerne var Bibelen først og fremst et magisk objekt som ble brukt i messen på linje med andre materielle religiøse objekter. De hørte sjelden en bibeltekst bli lest på morsmålet sitt, selv de få gangene de befant seg i et kirkerom.  Det var ikke bibeltekster, men det visuelle som var de troendes primære medium for det guddommelige. Slik er det også i neopentekostale kirker!

I forhold til den klassiske pinsevekkelsen har neopentekostale kirker marginalisert Bibelen. I kontrast til dem stifter de sjelden bibelgrupper for refleksjon, men bruker i stedet Bibelen performativt i demonutdrivelser og helbredelser. Bibelen er mer et magisk objekt på linje med andre objekter i en teatralsk forestilling enn den er en kilde til refleksjon om troslivet. Ja, i motsetning til bibelorienterte pinsekirker kan man i de neopentekostale kirkene med utspring i Brasil gå på gudstjenester uke etter uke uten å høre en eneste bibeltekst bli opplest i sin originale form. Dramatiske eksorsismer og nye pinseritualer har tatt Bibelens plass. Er det særlig protestantisk?

Dette kritiske perspektivet må vi ha om spørsmålet om hvorvidt Brasils fremtid er protestantisk skal ha noen mening. For det er vitterlig et paradoks at en av de raskest voksende «protestantiske» vekkelsene i vår tid – en erobringsvillig brasiliansk pinsevekkelse som nå er på fremmarsj i en rekke land – skyver protestantismens grunnpilar i bakgrunnen: Bibelen.

På trykk i Vårt Land 12. juni.