BISKOPEN VIKER UNNA

Biskop Olav Skjevesland svarte i tirsdagens Dagbladet på vårt innlegg om fortielse av palestinske kirkelederes oppfordring til boikott. Vi konstaterer at biskopen viker unna det påtrengende spørsmålet om hva som skiller Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara fra Israels okkupasjon av palestinsk land, etisk og folkerettslig sett.

Det er en kjensgjerning at norsk UD fraråder å kjøpe varer av Marokko, hentet fra okkupert område. Vi etterlyser en tilsvarende holdning mot Israels inntektsgenerering fra okkuperte Vestbredden.

Skjevesland fastslår kort at boikott er et prinsipielt spørsmål. At palestinske kristne løfter fram boikott som et etisk presserende spørsmål, og ikke bare prinsipielt, ser ikke ut til å bekymre biskopen. Han viser til dialog som et alternativ til boikott.

Som prester bekymrer vi oss for hvilken forståelse biskopen har av dialog. Bispekollegiets talsmann fremstiller dialog som et alternativ til selektive økonomiske sanksjoner mot okkupasjonen. Men i virkeligheten forholder det seg motsatt. De palestinske kirkelederne utfordrer oss til å tale i kjærlighet, respekt og med tro på rettferdigheten, i tillegg til at vi stiller våre handlinger i solidaritet med våre ord. Her er det ikke snakk om enten dialog eller handling, men begge deler. Ord og gjerning skal tale samme sak.

Vår kirke har gjort seg verdifulle erfaringer med både politisk og religiøs dialog og vet at dialog stiller ufravikelige krav til tydelighet. Desto tydeligere tale, desto mer åpen og konstruktiv dialog. Den som unnviker å tale tydelig om sitt eget ståsted, vil vanligvis være tilsvarende unnlatende når det gjelder å lytte åpent til den andre parts anliggende. Å konfrontere uretten med saklig og uten skjulte hensikter er ikke dialogens slutt, men en ufravikelig bestanddel av dialog der konflikt finnes. Selektiv boikott av varer og tjenester fra folkerettstridige bosettinger på okkupert land, det være seg Vestbredden eller Vest-Sahara, er et forsøk på tydelig tale mot pågående urett.

Det er på denne bakgrunn de palestinske kirkeledernes oppfordring til både dialog og boikott må forstås. Det burde ikke være en fremmed tanke for en kirke grunnlagt av en snekkersønn som aldri valgte enten ord eller gjerning – men som selv var inkarnasjonen av dem begge.

Trykket som innlegg i Dagblaget 21. mai, skrevet sammen med min kollega i Ris menighet Marit Skjeggestad.