PALESTINSKE BISKOPER FORTIES

Paul Christian Rieber trakk seg nylig fra vervet som NHO-president. Det skjedde etter avsløringene om at selskapet hans hadde tjent gode penger på fiskeolje fra okkupert land i Vest-Sahara. Rieber hadde drevet næringsvirksomhet i det okkuperte området – stikk i strid med Utenriksdepartementets retningslinjer. Hvis Norge fraråder selskaper å tjene penger på okkupert mark i Vest-Sahara, hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i forhold til det okkuperte Vestbredden og Gaza? Hva skiller Marokkos okkupasjon fra Israels, etisk og folkerettslig sett?

Før påske, kristendommens viktigste høytid hvor Jesu lidelseshistorie minnes, kom Den norske kirkes biskoper hjem fra Midtøsten. De meddelte i en offisiell uttalelse at de hadde lyttet til palestinernes lidelseshistorier. Samtidig proklamerte preses Olav Skjevesland at det mest brennbare politiske virkemiddelet som diskuteres i vår verdensvide kirke overfor staten Israel, ikke var tema på biskopenes dagsorden. Biskop Tor B. Jørgensen meddelte at han vurderte boikott, men la noen dager senere debatten død med å si at det var uaktuelt for biskopene å støtte dette nå. På Kirkens offisielle hjemmesider står det ti og med at biskopene aldri ble oppfordret til å vurdere boikott-tiltak av de palestinske kirkelederne.

Det er knapt til å tro at de norske biskopene ikke har fått med seg denne oppfordringen, all den tid de faktisk møtte flere av de palestinske kirkelederne som står bak det såkalte Kairosdokumentet. Dokumentet er forfattet av ledere for de kristne kirkene i Palestina, og oppfordrer til økonomisk boikott av okkupasjonsfremmende handel og investeringer. Biskopenes avvisning av såkalte BDS-tiltak, blir enda mindre troverdig når vi vet at Kirkenes Verdensråd kontinuerlig arbeider for denne type målrettet boikott av Israels okkupasjon. Senest 14. april gjentok generalsekretær Olav Fykse-Tveit denne oppfordringen på et kirkeledermøte i Asia.

Hvor selektiv går det an å være som biskop i en kristen kirke? Hvilke kirkeledere er det biskopene skal lytte til, om ikke nettopp dem som blir rammet av okkupasjonsmaktens undertrykkelse? Hva er et besøk til menigheter som utsettes for Israels forfølgelse verdt, om man ikke er villig til å ta de forfulgtes parti i den brennbare diskusjonen om boikott?

Trykket som innlegg i Dagbladet 4. mai, skrevet sammen med min kollega i Ris menighet Marit Skjeggestad.