Som prest i Den norske kirke er jeg bekymret for at biskop Atle Sommerfeldt fordreier Terje Tvedts forskning, når han i Aftenposten 16. mars skriver at «I Maktutredningen i 2003 gjør han etikk og normer i politikken til en individuell og moralsk størrelse innenfor sinnelagsetikkens tradisjon.» Er ikke Tvedts beskrivelse av godhetsregimet i Maktutredningen tvert imot at det epistemet (i Michel Foucault’s forstand) han finner som hegemonisk innenfor bistandsfeltet, er det som reduserer politikk til en sinnelagsetisk størrelse?
Tvedts forskning er naturligvis ikke ufeilbarlig. Som all god forskning, må den bli gjenstand for faglig kritikk. Men en biskop må forstå forskningen, for at også den mer politiserte bruken av denne forskningen i et offentlig ordskifte skal kunne kritiseres.
Her går offentligheten nok en gang glipp av en fruktbar meningsutveksling. Og biskopens kronikk står i fare for å bære mer preg av å representere en rikssynser enn kirken. Biskopens polemikk er unektelig hardtslående og god, men teologien halter når analysen av saken det står om (Tvedts forskning) er forfeilet.
På trykk i Aftenposten 20. mars 2016.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar