DE FATTIGES TALSMANN?

Noe av det første Bergoglio gjorde som leder for jesuittene var å fjerne jesuitter fra innflytelsesrike læreposisjoner fordi de underviste i frigjøringsteologien.

I fredagens Dagsavisen slås det fast i en artikkel om den nyvalgte paven at han «har hele tida som prest, kardinal og erkebiskop i Buenos Aires-forstaden La Plata talt de fattiges og utstøttes sak». Er det å tie om militærdiktaturets overgrep ensbetydende med å tale de fattiges sak?

Kontroversene rundt den nye paven har aktualisert det flere i Argentina i en årrekke har kritisert argentinske biskoper for: De tiet om menneskerettighetsbrudd under militærdiktaturet. Som såkalt provinsial for den argentinske jesuittprovinsen fra 1973 til 1979, har også pave Frans I vært rammet av denne kritikken.

Argentineren ledet jesuittene i sitt hjemland i en epoke av landets historie da en stor del av katolikker, lekfolk så vel som prester, tok radikale valg for å tale de fattiges sak. Flere og flere fikk øynene opp for hvilken urett de fattige ble rammet av gjennom militærregimet som hadde regjert siden den demokratisk valg Juán Perón ble styrt gjennom et militærkupp i 1955. Denne erfaringen av de militæres undertrykkelse og de fattiges nød la mye av grunnlaget for frigjøringsteologien.

Noe av det første Bergoglio gjorde som leder for jesuittene var å fjerne jesuitter fra innflytelsesrike læreposisjoner fordi de underviste i frigjøringsteologien. Særlig innenfor jesuittordenen har flere også hevdet at Bergoglio motarbeidet frigjøringsteologene aktivt. Dette var de samme teologene som sto alene i Den katolske kirke om å påvise menneskerettighetsbrudd under militærdiktaturet fra 1976 til 1983, og fordømme regimet offentlig. En av teologiens fremste ledere i Argentina, biskop Enrique Angelelli, måtte da også bøte med livet for sin kamp.

At dagens pave hele tida har levd et nøkternt liv, som mange fattige argentinere har opplevd som solidarisk og medmenneskelig, er en annen sak. Denne enkle livsstilen er noe paven har delt med de radikale frigjøringsteologene. Men til forskjell fra dem, har pave Frans I ikke kombinert den solidariske livsstilen med tale om nødvendigheten av en solidarisk politikk - inntil den argentinske biskopen begynte å kritisere argentinske politikere på 1990-tallet. Da formidlet biskopen og etter hvert kardinalen noe av frigjøringsteologiens kritikk av høyrepolitikk som rammet de fattigste. Presidentene Carlos Menem og Fernando de la Rúa fikk begge unngjelde for politikken som førte til et større gap mellom fattige og rike i Argentina. Men denne rollen som de fattiges talerør er altså forholdsvis ny for en argentinsk prest som har innehatt lederposisjoner i en innflytelsesrik kirke siden 1973.

Å skape et bilde av at en mann som tiet om overgrep hele tiden har vært et talerør gjør seg kanskje godt i helgenbiografi, men ikke på redaksjonsplass i en avis.

Trykket i Dagsavisen 20. mars 2013.