onsdag 30. september 2015

KIRKEN ER IKKE ET MENINGSFELLESSKAP

I høst har vi sett noe nytt: En kirkepolitisk valgkamp. Fordi Den norske kirke skilles fra staten skal den demokratiseres. Det betyr at ulike teologiske ståsteder stemmes over. I år har stridsspørsmålet vært om kirken skal anerkjenne homofilt samliv som et fullverdig ekteskap.

Avstemninger er ikke noe helt nytt i kirken: Bibelen fikk sin endelige form etter avstemninger blant biskoper over hvilke skrifter som skulle med.
Men i spørsmålet om homofilt samliv har talspersoner på begge sider av striden meldt seg ut av kirken. De tåler ikke at den andre partens mening får gjennomslag.

Religion er noe annet enn politikk. Derfor kan meningsforskjeller og praksiser være mer krevende å leve med. Men som Gunnar Stålsett gang på gang understreket i sin gjerning som Oslo-biskop: Kirken er ikke et meningsfellesskap, men et trosfellesskap.
Selv er jeg blant medlemmene i kirken som forfekter politiske meninger. Jeg kan hevde at jeg forsøker å la meg inspirere av det kristne budskap til samfunnsengasjement. Likevel kan jeg aldri hevde at jeg har fått blankofullmakt av min tro til å mene det jeg gjør. Som troende kan vi ende på ulike politiske ståsteder, uten at det er noen grunn til å avslutte dialogen med annerledes tenkende av den grunn.

Homofilispørsmålet er muligens annerledes: Noen hevder det står noe som kan sammenlignes med moderne homofilt samliv i Bibelen, og disse ordene fordømmer et slikt samliv. Andre hevder at homofiles rett til å gifte seg i kirken på lik linje med heterofile er et spørsmål om menneskeverd – og menneskeverdet er unektelig grunnleggende i kristendommen.
Debatten må fortsette for at kirkedemokratiet skal leve. Men fordi kristentroen er noe som stikker dypt er det en annen tone som kreves av oss for at dialogen ikke skal dø. Og det er en dialog som må ta høyde for at kirken ikke er et meningsfellesskap av folk som skal tenke helt likt. Den er ikke et politisk parti. Den er et trosfellesskap.

Det krever intet mindre enn at vi utfordres av spørsmålet som hver generasjon må stille på nytt, stilt ovenfor sin samtid: Hva består grunnleggende sett den kristne troen i? Hvilke konsekvenser har det for homofiles plass i kirken?
På trykk i Ringerikes Blad 19. september 2015.

1 kommentar:

  1. Fornuftige tanker i Klassekampen, men som kristen så har jeg gitt opp DnK for mange år siden, fordi de referer aldri til Guds Ord. Bare å åpne opp for homofilt ekteskap diskvalifiserer dem som kristen kirke, og verre at de ikke tok opp kampen om abort. På Visjon Norge får vi sann Gudstjenste, av Nessa. Jeg sender ham ett månedlig bidrag. Så hva skal vi med en "kirke," ett presteskap, som har opphevd det femte bud, velsigner sodomi.

    SvarSlett