Å SKAPE ROM

Den 8. april legges vinneren av arkitektkonkurransen om det beste utkastet for ny Hønefoss kirke frem. Det skjer på et menighetsmøte i Bysalen, og mange av oss spente på hva juryen har landet på.

Som prest i Den norske kirke er jeg ingen ekspert på arkitektoniske løsninger og valg av bygg som inngår i en overordnet regulering eller byplanleggning. Likevel grenser mitt fag opp mot estetikken og arkitekturen i den forstand at både arkitekter og prester arbeider å skape rom for mennesker – fysiske rom preger menneskenes mentale og åndelige liv.

Som prester skal vi veilede mennesker til å finne sin plass i den store livssammenheng – i møtet med Gud og i møtet med mennesker. Når vi velger hvilken kirke som skal reises på branntomta handler det ikke bare om byutvikling eller hva som tar seg pent ut. Det handler også om å hjelpe mennesker til å finne sin plass, til å gjenkjenne sin tilhørighet til kirken, til å føle seg hjemme på hellig grunn.

Samtidig kan vi bli litt for varme i trøya innenfor en kirke. Blir kirkebygget for hverdagslig svinner også erfaringen av det hellige som kirkebygget skal gjenspeile. Vi skal kunne føle oss hjemme, men vi skal også ledes lenger inn i det kristne trosmysteriet. Vi skal bryte opp fra vårt vante sted, for å stoppe opp og se noe nytt i horisonten. Derfor bør bygget gi oss en opplevelse av respekt og ærefrykt overfor en større sammenheng enn bare vårt eget liv, vår egen by, vårt eget land eller vår egen generasjon. Bygget skal vare i generasjoner og slik sett gjenspeile kirken som tradisjonsbærer, langt inn i en ny flerreligiøs og multikulturell fremtid.

Folk flest føler seg knyttet til kristne tradisjoner gjennom dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Dette er en levende folkekirke som også bør gjenfinnes i det arkitektoniske valget som skal tas 8. april i Bysalen. Sagt med enklere ord: Hvis folk føler kirkebygget er for arkitektonisk spektakulært til at de ikke vil ha begravelse i den, har vi begått en stor feil. Dette har vært konsekvensen noen andre steder hvor veldig moderne kirkebygg har blitt reist, og jeg mener vi bør forhindre at det skjer i Hønefoss. Den modernistiske Mortensrud kirke, som ble åpnet i 2002, har vunnet en rekke arkitektoniske priser. Likevel vil nesten ingen gifte seg der. I stedet strømmer folk i Oslo til tradisjonsrike Holmenkollen kapell, som er bygget som en gammel stavkirke.

For det er ikke et poeng i seg selv å være dristige i valg av arkitektonisk utforming. Vi skal ikke være arkitektoniske pionérer, for det har vi andre arenaer for i samfunnet enn kirken. Vi bygger ikke kirker for artitekter, men til syvende og sist for Gud. Arkitektonisk ekspertise er uunnværlig, men ikke tilstrekkelig for at Hønefoss kirke skal kunne være en tradisjonsbærende kirke i en ny tid.

Trykket i Ringerikes Blad 13. mars 2013.